Kan man se om noen jukser i Wordfeud?

Hvorfor det ikke finnes noe bevis

Vi lager TileVision, en app som leser Wordfeud-brettet fra et skjermbilde og viser alle ord du kan legge, sortert etter poeng. Så vi vet hvordan dette ser ut fra innsiden. Appen har ingen kobling til Wordfeud og leser ingenting fra spillet eller kontoen. Den ser bare brettet og bokstavene på bildet, og bildet lastes ikke opp noe sted. Ordet legges i Wordfeud for hånd, som et hvilket som helst annet trekk.

Dette er ingen ny diskusjon. Allerede i januar 2012 skrev Tek.no at Norsk Scrabbleforbund tok sterkt avstand fra hjelpeappene, fordi alle skal spille på like vilkår. Wordfeud-gründeren Håkon Bertheussen mente den gang at juks er vanskelig å stanse når det skjer utenfor selve spillet. En app som leser et skjermbilde på motstanderens mobil, er nettopp det: utenfor spillet.

Som spiller har du derfor ikke noe teknisk bevis å finne. Det du har å gå etter, er trekkene.

Tegn på juks du kan legge merke til

Ingen av tegnene nedenfor beviser noe alene. Gode spillere legger også store ord, og noen har pugget ordlister i årevis. Men det finnes mønstre som får en oppmerksom motspiller til å stusse.

Ord de ikke kan forklare

Et rart ord er ikke mistenkelig i seg selv. Erfarne spillere kan mange ord de aldri ville brukt i en samtale, og ofte vet de ikke hva ordene betyr. Det som skiller, er mønsteret: en motspiller som ellers holder seg til hverdagsord, men som plutselig legger det ene rare ordet etter det andre. Spør du hva et av dem betyr og bare får et skuldertrekk til svar, har du likevel ikke bevist noe. Mange gode spillere ville svart akkurat det samme.

Alltid det trekket som gir flest poeng

En ordfinner sorterer ordene etter poeng, og det enkleste er å legge det øverste. Vanlige spillere gjør sjelden det trekk etter trekk. De sparer på en god bokstav, eller de lar være å åpne en rute med trippel ordverdi rett foran motstanderen. Og de overser ting. En som treffer det høyeste mulige hver eneste gang, også med elendige bokstaver, skiller seg ut.

Haken er at du ikke ser bokstavene til motspilleren. Du vet derfor aldri hva det beste trekket faktisk var, bare at det som ble lagt, var godt. Store trekk som åpner brettet for deg, kan dessuten like gjerne komme fra en grådig spiller som fra en app.

Et plutselig hopp i nivå

Du vet som regel hvordan vennene og kollegene dine spiller. Når en av dem som pleier å tape med god margin, plutselig vinner parti etter parti, er det naturlig å spørre seg hva som har skjedd. Særlig hvis forbedringen kom over natten og ikke over et halvt år, eller hvis vedkommende fortsatt spiller som før når dere sitter med Scrabble ved kjøkkenbordet.

Folk blir jo bedre. Noen spiller mye og leser seg opp på korte ord. Av og til får man også to blanke brikker og alle de gode bokstavene i samme parti. Et par sterke partier sier lite. En hel høst med dem sier mer.

Tiden trekkene tar

I Wordfeud trenger ingen å svare med en gang, så en lang pause betyr vanligvis ingenting. Men sitter dere begge med spillet samtidig, merker du rytmen. De fleste tenker lenger når bokstavene er vanskelige, og svarer fort når trekket er opplagt. En motspiller som bruker like lang tid på alt, og som finner det kronglete ordet på trippel ordverdi like fort som et lite ord, spiller ikke som folk flest.

Samtidig spiller folk Wordfeud på bussen og mens middagen står på. En pause kan bety at telefonen lå i lommen, så tid er det svakeste tegnet av dem alle.

Selv når flere tegn peker samme vei, er det en mistanke og ikke et bevis. Det er verdt å huske før du sier noe.

Hva gjør du hvis du tror motstanderen jukser?

Det enkleste er å spørre. Gjør det vennlig og uten å anklage, gjerne med et glimt i øyet: «Bruker du noe hjelp, eller har du bare blitt skummelt god?» Mange svarer ærlig. Noen ser ikke på det som juks i det hele tatt, fordi de bruker hjelpen til å lære ord.

Dere kan også bli enige om reglene. Rundt spillebordet hjemme har mange familier sine egne husregler, og det går fint an i Wordfeud også. Kanskje er all hjelp forbudt. Kanskje er det lov så lenge begge vet om det, og dere ser gjennom partiet sammen etterpå.

Og tenk på hvem du spiller med. En tilfeldig motstander kjenner du ikke, og der er det enkleste å la være å starte et nytt parti. Mot folk du kjenner, er det lettere: Der kan du spørre, og der betyr det noe at partiet er rettferdig.

Hvorfor bruker folk slike apper?

Ikke alle som bruker en ordfinner, gjør det for å lure noen. Mange vil lære hvilke ord som finnes, og hvorfor et kort ord på riktig rute kan gi mer enn det lengste ordet de fant. Andre går gjennom et ferdig parti for å se hva de kunne ha lagt. Det er en god måte å bli bedre på, for du ser at ordet du lette etter, fantes, og hvor det kunne ha ligget. Noen spiller treningspartier der begge vet at hjelp er lov.

Så finnes det de som bruker en app for å vinne over folk som ikke vet om det. Det er dem denne artikkelen handler om.

Hva mener vi som lager appen?

Mot noen som ikke vet om det, er det en sak mellom deg og dem, men de fleste vil nok kalle det juks. På ett punkt er vi helt enige med Scrabbleforbundet: Et parti skal spilles på like vilkår. Derfor gir vi ingen råd om hvordan man skjuler det.

Det vi liker med TileVision, er at den viser hva som faktisk lå på brettet: alle ordene, sortert etter poeng og tegnet inn der de skal ligge. Bruker du den etter et parti, eller i et parti der begge vet om det, lærer du mye. Hvordan appen virker, kan du lese på Wordfeud-siden vår.